I data tidens spede begynnelse var det store mainframe maskiner som gjaldt. Da var skjerm og tastatur koblet direkte til maskinen så man måtte sitte ved maskinen når man jobbet.
Så etter hvert kom mini maskiner og i Norge var det for det meste IBM og Norsk Data maskiner. Da fikk man også nettverk som gjorde at man kunne ha skjermer og tastaturer på kontoret og maskinen (disk minne og CPU) på datarommet.
Så kom PC og MAC som hadde lokal disk, minne og CPU, da kunne maskinen stå på kontoret sammen med skjerm og tastatur og etter hvert også mus. For å koble disse sammen fikk vi ethernet og token ring. MAC brukte sine egne protokoller og IBM sin token ring.
Man ønsket så å bruke resurser både lokalt på PC og fra en server, da koblet man PC opp mot serveren i serverrommet.
Så fikk man også noe som het terminal server, det var en nettverksprotokoll som kunne vise skjermbilder fra en server og gjøre man istand til å jobbe direkte på serveren fra en tynn klient, eller en PC. For å effektivisere og sikre dette fikk man også noe som heter Citrix.
Man så at man ofte ikke utnyttet alle ressurser på PC er og servere, Da kom virtualisering. Den mest vanlige leverandøren her var VmWare. Det går ut på at man deler en fysisk server opp i mindre PC er eller server (Vmer).
Så ble det opprettet data sentere rundt omkring og man kunne bruke resurser fra dem via nett. I dag har man flere leverandører av dette som kalles sky tjenester. Microsoft sine skytjenester heter Azure og de har data sentere over hele verden.
Tidligere anså man det å bruke tjenester over nett som risikabelt, men faktum er at på grunn av alle sikkerhets innstillinger som finnes, er dette faktisk mye sikrere enn å ha ting lokalt.
Man kan ha redundans (samme data synkroniseres flere geografiske steder.
Bedre raskere backup muligheter
Fordi dette er framtiden, er det flere sikkerhets eksperter som jobber med å sikre ting i sky, enn de som jobber med det som er lokalt eller hybrid.
Legg til kommentar
Kommentarer